"Bare en vise"

BARE EN VISE

Barometerstanden spår
både storm og sne, bevars.
Men det er et drag av vår,
som er sjelden midt i mars,
Folk som skjønner sig på sakene
 de snakker og si`er:
Det sitter stær på takene,
 det lakker og lir.

Her langs fjorden, hvor vi bor,
hvor hver holme støtt er bar,
snakker alle om i fjor,
hvilken mars det den gang var.
Men spør de bare bakker om
 de savner det spor
den sneen, som de snakker om?
 Den falt jo ifjor.

Slik en vinter uten sne,
den er ingenting tess.
Vent til sommer`n skal du se,
Si`r en mann fra Brunlanes.
Og han ryster på sin islandsplugg:
 og mennesket spår,
og skutter på sin vismannskrugg:
 men hvem tror du rår?

Og i grøften er det liv,
skjønt hvert havebed er dødt,
og om mulden ligger stiv
er dets førstefødte født.
Og det livner i den kolde jord
 i leira så klam:
Der stikker fandens oldemor
 sin hestehov fram.

Hvad er løvetann til gagn?
den er bare gul og grønn.
Men den har sitt eget sagn,
derfor finner jeg den skjønn:
Hvis man napper av den glorien
 fra stilken så skjør,
så fins det sår som gror igjen,
 av melken den blør.

Det er vårmelk, har jeg hørt,
det som stiger fra dens rot,
og på rette stedet smørt
er det bare helsebot.
Kanskje er det godt mot kjærlighet
 og kjærlighets sår,
som volder slik besværlighet
 hver eneste vår.

Jeg har fått en pike kjær,
som er født i mars en gang,
og jeg tror hun årsak er
til, blant annet denne sang.
Det er henne som til syvende
 og sist er min vår.
Hun er født den treogtyvende, -
 men ikke i går!

Jeg så gradestokken nys,
det er en av våres slags:
Når den får en solsinnskyss
stiger kvikksølvhjertet straks.
Og hvert hjerte blir så svingene
 som været, bevars,
når våren løfter vingene
 mot himlen i mars.

av Herman Wildenvey

Tips en bekjent om denne artikkelen
Send til e-post adresse:	Ditt navn:

tilbake

Utskriftsvennlig versjon